Bakkekontakten

møter med mennesker, misjon & Madagaskar

Nyhetsglimt


25.09: Fem kandidater skiller seg ut

Fem presidentkandidater ligger i en foreløpig tetgruppe nå fjorten dager før den offisielle presidentvalgkampen starter og halvannen måned før første runde i valget. Selv om det ikke blir presentert meningsmålinger på Madagaskar, så gir medienes dekning, kandidatenes økonomiske muskler og folks oppslutning om politiske utemøter gode indikatorer på noen hovedtendenser. Kandidatenes evne til å kommunisere politiske budskap i bredere lag av befolkningen, er også en viktig pekepinn på deres muligheter.

Uten tvil er de tre ekspresidentene Marc Ravalomanana, Andry Rajoelina og Hery Rajaonarimampianina med i tetgruppen. Videre har tidligere statsminister Jean Ravelonarivo kommet bedre ut enn de andre kandidatene med statsministererfaring. Hvis vi skal trekke frem en femte person, så må det bli pastor Mailhol Dieu Donné i Apokalypsy-kirken. Sistnevnte har ikke noen politisk erfaring, men han har likevel klart å posisjonere seg overraskende bra i ulike medier og på politiske møter. Han har også mye penger til å drive valgkamp.

Et stykke bak denne tetgruppen finner vi tidligere utdanningsminister Paul Rabary, tidligere statsminister Olivier Mahafaly Solonandrasana, tidligere statsminister Beriziky Jean Omer, tidligere turistminister Rolland Ratsiraka, dommer og tidligere fagforeningsleder Ernaivo Fanirisoa, forretningsmann Rado Rafalimanana og forretningskvinne Saraha Rabeharisoa. En skal heller ikke se bort fra at tidligere president Didier Ratsiraka, til tross for sine åttito år, fortsatt vil kunne samle mange stemmer hos sine tidligere velgergrupper. Det er i så fall hans nevø, Rolland Ratsiraka, som vil bli sterkest rammet av dette. Begge står tradisjonelt sterkt i Toamasina- og Antsiranana-provinsene.

Det er en allmenn oppfatning at presidentvalget ikke blir avgjort i første valgrunde den 7. november. Med hele 36 kandidater vil det bli stor spredning av stemmene i valgurnene. Ingen av kandidatene i tetgruppen har et velgergrunnlag som tilsier at vedkommende vil få minst 50% av stemmene i konkurranse med 35 andre. Det ligger derfor an til en andre valgrunde 19. desember.

Mange analytikere mener at det er stor fare for kaos og kanskje politisk krise i forbindelse med gjennomføringen av andre valgrunde. Landet vil bli satt i politisk høyspenn hvis det blir en finalerunde mellom de to protagonistene fra krisen i 2009, Ravalomanana og Rajoelina. En andre runde med Rajaonarimampianina og Rajoelina som hovedmotstandere vil også sette landet på en stor prøve. De var allierte frem til første valgrunde i presidentvalget i 2013, men de har siden stått steilt imot hverandre. Avisene skriver for øvrig at Ravalomanana og Rajaonarimampianina nå er på talefot og at de vil kunne samarbeide med hverandre om en av dem skulle gå videre til en andre runde.

 

Litt om de fem kandidatene i tetgruppen:

Hery Rajaonarimampianina (59 år), som er fra Antananarivo, har økonomisk utdannelse fra Canada og var finansminister i overgangsperioden fra 2009 til 2013. Da kupp- og overgangspresident Andry Rajoelina ikke fikk stille til valg i 2013, ble Rajaonarimampianina hans kandidat. Som president har Rajaonarimampianina slitt med å levere synlige resultater, og han har også blitt kritisert for at det har vært en økning i kriminalitet og korrupsjon under hans styre. Men han har lyktes med å gjenopprette tillit til Madagaskar i det internasjonale samfunn og blant utenlandske investorer.

Det er et godt kort for Rajaonarimampianina i den forestående valgkampen at han har kunnet innvie mye infrastruktur og fått på plass nye gigantavtaler på tampen av sin presidentperiode. Videre har han styrket sin posisjon, ved å vise respekt for grunnloven da han gikk av som president seksti dager før valget. Det at han på sin siste dag som president tidligere denne måneden utnevnte nye ambassadører til Kina og Russland, kan stå som symbol på hvem som er hans viktigste støttespillere internasjonalt. Han har også styrket samarbeidet med Japan og Sør-Korea. Samarbeidsrelasjonene østover har selvfølgelig betydning for hva franske aktører gjør i kulissene. Og en skal ikke se bort fra at hans nære kontakt med Kina, også utfordrer USA og EU.

Marc Ravalomanana (68 år) begynte sin yrkeskarriere med å sykle fersk melk fra små melkebønder til mindre utsalgssteder, litt øst for hovedstaden Antananarivo. Senere ble han yoghurtkonge og kunne etablere landets største industrikonsern. Ved hjelp av sin økonomiske slagkraft, og i tillegg suksess i en kort periode som borgermester i hovedstaden som politisk ballast, klarte han å bestige landets høyeste posisjon i 2002.

I løpet av få år som president fikk Ravalomanana realisert mange veiprosjekter og forbedringer innen skole- og helsesektor, foruten at han kunne vise til god økonomisk vekst. Men han ble anklaget for autoritær ledelse og sammenblanding av private og offentlige økonomiske interesser, med den konsekvens at han ble tvunget til å gå av som president i kjølvannet av folkelige demonstrasjoner og militært opprør i 2009. Anklagene som førte til hans avgang for nesten ti år siden, hefter fortsatt ved ham. Mange som har vært hans politiske allierte i ulike perioder, har snudd ham ryggen. Men fortsatt er han svært populær i deler av den gassiske befolkning. Det er nesten elektrisk stemning når han viser seg i ulike sammenhenger. Og i sine politiske taler evner han å kontrastere den økonomiske og sosiale utviklingen under hans presidenttid mot den negative tendensen i de etterfølgende årene.  Tidligere har Ravalomanana hatt tette relasjoner til USA og Tyskland, men han får neppe økonomisk støtte av betydning til sin valgkamp fra miljøer i disse landene denne gang.

Andry Rajoelina (44 år), som er født på Antsirabe, har i likhet med Marc Ravalomanana lite formell utdannelse. De har også det til felles at de begge har vært innovative innen bedrifts- og forretningsverdenen. Rajoelina klarte som Ravalomanana å bli landets president via den politiske plattformen som ordfører i hovedstaden. Han var bare 32 år gammel da han ble borgermester, og han har i alle årene etterpå spilt på ungdommelig sjarm.

Rajoelina har forberedt seg meget godt til årets valgkamp, både økonomisk og politisk. Han har presentert programmet ”Et initiativ for utvikling på Madagaskar”. Og for noen dager siden gav han ut boken ”Kjærlighet til fedrelandet”. Det er ikke tilfeldig at boken ble gitt ut på et fransk forlag og at den ble lansert med mye medieoppmerksomhet i Paris. Rajoelina har mange sterke samarbeidspartnere og støttespillere i Frankrike. Han har også klart å oppnå støtte fra mange politiske partier og ulike grupperinger i det sivile samfunn på Madagaskar. På politiske utemøter de siste månedene har han samlet store folkemasser, og av alle de trettiseks kandidatene har han kommet best ut av startgropa. Han får påfallende mye positiv mediedekning. Men han blir også anklaget for å dele ut mye penger på folkemøter og ellers, og det snakkes om en mulig rettsak mot ham i Frankrike for hvitvasking av penger i forbindelse med et større eiendomskjøp i sentrum av Paris. Han blir heller ikke kvitt stempelet som kuppmaker, og på et møte med studenter på et universitet i Frankrike nå nylig ble han kraftig utfordret på forholdene rundt kuppet i 2009 og hva han leverte som overgangspresident. De nasjonale fjernsyns- og radiokanalene TVM og RNM har allerede annonsert årets politiske duell, nemlig et møte i studio mellom Rajoelina og Ravalomanana den 3. november, bare fire dager før første valgrunde. Slike dueller varer minst halvannen time på Madagaskar!

En sterk outsider er luftvåpengeneral og tidligere statsminister Jean Ravelonarivo (59 år). Han er født og oppvokst i distriktet Belo Tsiribihina på vestkysten, men han har også slekt på sørøstkysten. I taler og intervjuer spiller han aktivt på sin kystbakgrunn, og påpeker med rette at Toliary- og Fianarantsoa-provinsene, hvor han har sine røtter, tidligere ikke har fått noen kandidat valgt som landets president. Ravelonarivo kommer fra fattige og enkle kår, men han har kommet svært langt gjennom flid på skolen og målrettet innsats. I løpet av fem års militære studier i Russland fikk han blant annet flyverkompetanse. Senere har han også hatt studieopphold i Frankrike og Cuba, foruten at han har studert økonomi og juss i Antananarivo.

Som general er Ravelonarivo naturligvis opptatt av autoritet og disiplin. Det ene året han var statsminister, fra 2015-2016, gjorde han seg bemerket som en handlingens mann. Han gjentar til det kjedsommelige at Madagaskar var land nummer 145 av 175 på den internasjonale korrupsjonsnivårangeringen da han begynte som statsminister, men at landet løftet seg til å bli land nummer 121 innen han sluttet som statsminister. Videre gjør han et poeng av at landet har falt ned til nummer 161 i perioden etter at han var regjeringssjef. I hans partiprogram legger han stor vekt på sikkerhet og orden, kamp mot korrupsjon og nasjonal råderett over naturrikdommer. På en folkelig og tilforlatelig måte sier han at suksess på disse tre områdene, vil ha sterke positive ringvirkninger sosialt og velferdsmessig. Det er tydelig at han har penger til å kjøre en offensiv og vidtrekkende valgkamp, men det er ukjent hvor midlene kommer fra.

Den siste i dette femkløveret er pastor Mailhol Dieu Donné (58 år) i Apokalypsy-kirken. Han er født i Manakara på sørøstkysten, men er vokst opp i innlandsbyen Fianarantsoa. Sin tidlige oppdragelse fikk han i et katolsk miljø, men han har senere vært innom forskjellige kirkesamfunn og sekter. Apokalypsy-kirken, som han har ledet i litt over tjue år, har hatt en enorm vekst, ikke minst blant fattige mennesker. Som predikant har han i mange år forkynt økonomisk suksess, helbredelse og lykke. Tradisjonell kristen forkynnelse blandes sammen med okkultisme og lykkereligion. Han profeterte i mange år at han på underfullt vis skulle bli innsatt som landets statsoverhode i 2013. Da dette ikke skjedde, har han senere kommet med forskjellige merkelige bortforklaringer. Nå formidler han med frimodighet at Gud har åpenbart for ham at han skal bli valgt som landets neste president.

Mailhol har de siste ukene nedtonet sin kirkelige tilknytning og har fokusert på at han vil bli president for hele det gassiske folk. Han har to hovedbudskap. For det første at han vil kjøre en rekke effektive programmer for å frigjøre de fattige fra fattigdommen. For det andre at han vil føre fire små øyer under fransk besittelse i Mosambikkanalen tilbake til Madagaskar. På et stort folkemøte på Mahamasina stadion i Antananarivo lørdag 22. september proklamerte han at han har fått en million underskrifter angående disse øyene, som skal presenteres for FNs generalsekretær. På samme folkemøte fikk hver popgruppe 3 millioner ariary (omlag 7.500 Nok) for å delta. Mailhol selv sier at han får økonomisk støtte fra Russland. Kanskje dette skyldes sammenfallende interesser når det gjelder naturressursene rundt de kontroversielle øyene i Mosambikkanalen? Uansett om det er sant eller ikke at Russland står bak ham, så har han initiert en dyr valgkamp med folkelig appell. Han vil neppe vinne valget, men han kan overraske med sitt velformulerte program for de fattige.

Den politiske krisen som Madagaskar var igjennom i april og mai 2018, førte til at det ble tatt viktige og nødvendige grep med tanke på å få en inkluderende og troverdig forberedelse og gjennomføring av presidentvalget. Tiden vil vise om Madagaskar vil kunne innsette en demokratisk valgt president i januar 2019. Kriseløsningen tidligere i år, som ble initiert av internasjonale meklere så vel som landets forfatningsdomstol (HCC), innebar blant annet at Marc Ravalomanana og Andry Rajoelina skulle få stille som presidentkandidater. Men det er et åpent spørsmål om det vil bli ro i landet om en av disse to skulle ligge an til å vinne presidentvalget. Madagaskar går svært spennende måneder i møte!

 

AMB 25.09.18