Bakkekontakten

møter med mennesker, misjon & Madagaskar

Nyhetsglimt


14.12: Nasjonal høring om geopolitisk konflikt

Nøyaktig førti år etter at FNs hovedforsamling påla Frankrike å overdra Iles Éparses, «de spredte øyene», til Madagaskar, hadde den gassiske regjering innkalt til en tre dagers nasjonal konferanse om dette spørsmålet. President Andry Rajoelina var tilstede på åpnings- og avslutningsseansene på det internasjonale senteret på Ivato, og de store avisene har hatt en bred dekning av konferansen.

Alle regioner og distrikter var godt representert. Gjennom diskusjoner og resolusjoner fikk landets politiske toppledelse et grasrotmandat til å jobbe videre for gassisk herredømme over øyene Jean de Nova, Europa, Bassas da India og Glorieuse. Videre var det enighet om å utarbeide nye regionale kart hvor en benytter seg av de gassiske navnene på øyene. 

På konferansen ble det lagt frem dokumentasjon på at øyene svært lenge har hatt gassiske navn: Nosy Kely (Jean de Nova), Nosy Ampela (Europa), Nosy Badimaky (Bassas da India) og Nosy Sambatra (Glorieuse). Det hevdes videre at øyene var reisemål og oppholdssteder for gassiske fiskere og sjømenn lenge før koloniherrene kom. Konferansedeltakerne har foreslått å inkludere øyenes historie, biodiversitet og naturressurser i grunnskolens undervisningsplaner.

I løpet av konferansen var det ulike underkommisjoner som drøftet geopolitikk, havrett, ressurs- og miljøforvaltning og sikkerhetsspørsmål. Hvis en ser bort fra Badimaky (Bassas da India), ligger alle øyene klart innenfor en økonomisk interesse- og havrettssone på to hundre nautiske mil. Badimaky, som ligger lengst ute i havet, har en avstand på 205 nautiske mil til Madagaskar.

Ekspresident Didier Ratsiraka, som var statsoverhode da Madagaskar fikk internasjonal tilslutning til sitt krav om gassisk råderett for førti år siden, var med på å kaste glans over avslutningen av konferansen. Ekspresidentene Marc Ravalomanana og Hery Rajaonarimampianina valgte derimot å holde seg unna, og de to møttes, til manges overraskelse, i Paris i stedet. President Andry Rajoelina kritiserte i sin avslutningstale i sterke ordelag at ulike politiske grupperinger «motarbeider prosesser av stor nasjonal betydning». 

De aktuelle øyene rundt Madagaskar har skapt spenninger mellom Frankrike og Madagaskar helt siden 1973 da Madagaskar gjorde krav på å få råde- og forvaltningsretten. De siste tre-fire årene har statusen til øyene vært et sentralt tema i den innenrikspolitiske debatt på Madagaskar, ikke minst fordi en vet at det er store gass- og oljeressurser under de nærliggende havområdene. De økonomiske sonene rundt øyene utgjør hele 640 kvadratkilometer.

Ingen av disse paradisøyene har fastboende, men Frankrike har militære garnisoner, forskergrupper og værstasjoner. Frankrike har styrket sitt militære nærvær på øyene i takt med økt gassisk interesse. President Emmanuel Macron gav et tydelig signal om Frankrikes geopolitiske og økonomiske interesser da han nylig tok en tur innom den omstridte øya Glorieuse, i forbindelse med et besøk på La Reunion. Også Seychellene har gjort krav på akkurat denne øya.

Øyene administreres per dags dato som distrikt 5 under «De franske sørterritorier». Dette distriktet styres av en egen Prefet med base på øya La Reunion. 

En kommisjon bestående av gassiske og franske representanter hadde sitt første møte om øyenes fremtid i Antananarivo 19. november. Neste møte blir i Paris. - Det er en målsetting på gassisk side å få på plass en avklaring når det gjelder suverenitetsspørsmålet og fremtidig forvaltning av naturressursene innen feiringen av seksti års uavhengighet 26. juni 2020. 

 

AMB 14.12.19