Bakkekontakten

møter med mennesker, misjon & Madagaskar

Nyhetsglimt


08.01: Navneforviklinger i Bakkekontakten

Som alle etablerte nyhetsorganer skaper Bakkekontakten diskusjoner og iblant noen motsigelser. Slik må det være.

Madagaskar-kjenner Øyvind Dahl har stilt spørsmål ved at Bakkekontakten har omtalt to byer på Sør-Madagaskar som Toliary og Faradofay. Dette kan feies vekk med at «kjært barn har mange navn», men det blir nok litt for enkelt. 

Øyvind Dahl har helt rett i at offisiell gassisk opererer normalt med henholdsvis Toliara og Taolagnaro. Hvis en går tilbake til kolonitiden, var det vanlig å skrive Tuléar og Fort Dauphin. Fortsatt brukes de sistnevnte navnene i ulike sammenhenger, ikke minst i franske publikasjoner. Som ikke dette er nok, finner en også variantene Tôlanaro, Taolanaro og Fort-Dauphin (med bindestrek).  

Taolagnaro, som betyr «mange bein», reflekterer visstnok historiene om de mange som døde i ulike slag i dette naturlige havneområdet på sørøstkysten av Madagaskar. Det franske navnet på samme by, Fort Dauphin, henspeiler på at franskmenn bosatte seg her omtrent samtidig som en seks år gammel "Dauphin", Ludvig den XIV, også kalt Solkongen, ble kronet til konge i Frankrike. Navnet Faradofay er en relativt vanlig gassisk uttale- og skrivemåte for Fort Dauphin. Blant annet er det slik Den gassisk-lutherske kirke (FLM) skriver navnet på sin synode i dette aktuelle området. 

Mens Taolagnaro iblant blir omtalt som Madagaskars eldste by, ble Toliara etablert som by av kolonialistene så sent som i slutten av det nittende århundre. Toliary er en vanlig uttalemåte i hverdagsspråket, og FLM sin synode på sørvestkysten omtales både som Fiherenana Toliara og Fiherenana Toliary (se Diary TPFLM 2020 på side 205 og 587).  I respekt for offisiell gassisk vil Bakkekontakten imidlertid fra nå av skrive Toliara og Taolagnaro når de forannevnte byene omtales.

Som ikke dette er nok, har Bakkekontakten nylig også skrevet at misjonsprest Anders Pedersen malte alterbildet i FLM-kirken i Ivohibe. Nå har dette spørsmålet blitt diskutert blant etterkommerne i Norge, og det er innkommet ny informasjon som betviler at Pedersen skal ha malt dette bildet. Det er imidlertid fortsatt noe uklart hvem som er kunstneren og når bildet faktisk ble malt.  

Noen hevder at en stor gassisk maler i begynnelsen av forrige århundre er opphavsmannen til alterbildet. Uansett er maleriet av misjonshistorisk betydning, og vi tar gjerne imot mere informasjon i denne saken. 

Artikkelen om den spesielle Pedersen-slekta er nå revidert, i lys av ny informasjon. Denne artikkelen kan leses her: http://www.bakkekontakten.com/artikler.php?id=320722549d1751cf3f247855f937b982

 

AMB 08.01.2020