Bakkekontakten

møter med mennesker, misjon & Madagaskar

Nyhetsglimt


05.01: Trykket stemning i forkant av domsavgjørelse

Forfatningsdomstolen (HCC) har meddelt at det endelige valgresultatet blir kunngjort tirsdag den 8. januar. Seremonien vil foregå i forfatningsdomstolens lokaler bare ett døgn etter at den tradisjonelle nyttårsmottakelsen på presidentpalasset Iavoloha - med omlag ett tusen deltakere - er blitt avholdt og kringkastet til alle landets avkroker. Denne stilfulle mottakelsen i palasset bruker å være en festlig markering ved inngangen til et nytt år, men vil nok denne gang være preget av spenningen rundt presidentvalget.

Det er trykket stemning i hovedstaden Antananarivo akkurat nå. Store deler av året 2018 var gjennomsyret av presidentvalget, og dragkampen om det endelige valgresultatet har kastet mørke skyer over starten på det nye året. Alvorlige anklager om valgmanipuleringer, heftige demonstrasjoner, ordensmaktens barrikader på 13. mai-plassen og åpen splittelse i regjeringen har vært hovedoppslag i aviser så vel som fjernsynskanaler de siste dagene. Det har unektelig vært mye støy - og til dels tåregass - i den brede ”uavhengighetsavenyen” i sentrum, helt fra jernbanestasjonen og til torget på Analakely.

Den første demonstrasjonsdagen, på bittelille-nyttårsaften, forløp rolig for seg. De siste dagene har imidlertid vært preget av uklare kommandolinjer og åpen konflikt i ”samlingsregjeringen”. Forsvarssjef og general Béni Xavier Rasolofonirina har kommunisert tydelig i det offentlige rom at han ønsker demonstrasjons- og ytringsfrihet på 13. mai-plassen. Statsminister Christian Ntsay har på sin side forfektet at det må slås ned på ulovlige demonstrasjoner. Det har vært noen få timer de siste dagene hvor tusenvis av aktivister har hatt anledning til å møtes på 13. mai-plassen, men for det meste er demonstrantene blitt holdt tilbake av politisperringer. På onsdag og i dag har det også vært omfattende bruk av tåregass for å løse opp demonstrasjoner.

Det har blitt fremmet sterk kritikk fra støttespillerne til Ravalomanana mot statsministeren - blant annet i avisen Valosoa - de siste dagene. Retorisk spør aktivistene: ”Herr statsminister, hvordan kan du nekte fredelige demonstrasjoner på samme sted som det ble demonstrert uten skriftlig tillatelse i april og mai i 2018? Har du glemt at innsettelsen av deg som statsminister i juni i fjor skjedde som en direkte forlengelse av nettopp disse demonstrasjonene?” De samme folka stiller også statsministeren følgende spørsmål: ”Hvorfor har du ikke fulgt opp ditt løfte fra juni 2018 om å gjennomføre et inkluderende, åpent og troverdig presidentvalg?”

Støttegruppen til presidentkandidat Marc Ravalomanana har intensivert sin kampanje for å skape forståelse for anklagene om valgfusk og manipulering. På utrolig vis har denne støttegruppen klart å få tak i den nasjonale valgkommisjonens detaljerte registreringer av resultater fra de enkelte valglokalene. En har blant annet klart å avdekke ulogiske innrapporteringer og misligheter i 5.254 avsidesliggende valglokaler. Mens den generelle valgdeltakelsen har vært på under 50% i valget 19. desember 2018, er den gjennomsnittlige valgdeltakelsen i disse valglokalene i bushen, med elendige veiforbindelser og til dels mye røvervirksomhet, på hele 62,82%. I disse valglokalene har Andry Rajoelina fått 754.724 (83,56%) av stemmene, mens Marc Ravalomanana har 148.491 (16,44%) av stemmene. Differansen mellom de to kandidatenes stemmeantall i disse valglokalene er alene mere enn Rajoelinas ledelse over Ravalomanana i det offisielle valgresultatet til den nasjonale valgkommisjonen (CENI).

Organisasjonen Hetsika ROHY, som har lokallag rundt omkring i hele landet, har i en rapport omtalt omfattende uregelmessigheter, både under valgkampen og i gjennomføringen av presidentvalget. Rapporten fra Hetsika ROHY og Ravalomanana-leirens dokumentasjon om valgfusk, står imidlertid i sterk kontrast til rapportene fra internasjonale valgobservatører. Noe av forklaringen kan være at valgobservatørene i begrenset grad har kommet ut til avsidesliggende områder og at mye valgfusk har kunnet gå under radaren. Det har vært i underkant av 25.000 offisielle valglokaler, og internasjonale valgobservatører fra ulike land og organisasjoner har neppet rukket over mere enn toppen 5% av disse valglokalene.

Et eksempel på noe som tilsynelatende ikke er blitt fanget opp av observatørkorpset, er valget i kommunen Komajia i distriktet Mampikony på nordvestkysten. Allerede før jul ble det meldt om at det var registrert fiktive resultater fra to valglokaler i denne kommunen. Det ble da hevdet at valget ikke kunne gjennomføres i området på grunn av røverherjinger natten før valget, men at CENI likefullt hadde offisielle valgresultater. Denne uken er det blitt sendt en troverdig dokumentarfilm med flere intervjuer som bekrefter at det ikke fant sted noe valg i de to valgkretsene og at valgkommisjonens registreringer er tatt ut av løse luften.

Forfatningsdomstolen (HCC) hadde fått inn 305 skriftlige klager før fristen på nyttårsaften. Det store flertallet av klager er levert inn av støttegruppen til Ravalomanana, men det er også kommet noen fra Rajoelina-leiren og fra organisasjoner i det sivile samfunn.

Det store spørsmålet er om forfatningsdomstolen vil ha nok tid til å behandle skikkelig alle klagene i løpet av den uken en har til disposisjon. President Jean-Eric Rakotoarisoa i HCC har selv satt en moralsk standard med sin uttalelse i etterkant av kunngjøringen av det endelige resultatet i første valgomgang. Da sa han: ”En må være seg bevisst at det ikke er domstolen som velger hvem som skal bli landets president. Valget skjer ved det gassiske folk, representert ved alle de som er stemmeberettigede. Det er domstolens oppgave å respektere stemmegivningen til velgerne. Denne typen valg skjer ikke ved overnaturlige hendelser eller magi”.

Det skjer mye i kulissene akkurat nå, og en vet at medlemmene av forfatningsdomstolen står under et enormt og umenneskelig press. Akkurat nå er det svært lite sannsynlig at Marc Ravalomanana vil bli utropt som seierherre. Det er en gjengs oppfatning at HCC vil lande på ett av tre alternativer: 1) Godkjenne det valgresultatet som allerede er blitt proklamert av valgkommisjonen og utnevne Andry Rajoelina som valgvinner, 2) Korrigere åpenbare manipuleringer, men fastholde Andry Rajoelina som vinner, og 3) Annullere hele valget på grunn av massivt valgfusk.

Uansett hva forfatningsdomstolen gjør på tirsdag, er det stor risiko for at landet vil gå inn i en periode med mye uro og ustabilitet. På sett og vis har det fellesøkumeniske kirkerådet (FFKM) og andre organisasjoner i det sivile samfunn fått rett i sine pessimistiske forutsigelser tidlig i 2018 om det planlagte valget.

I det siste har det blitt reist mye kritikk i det offentlige rom mot "det internasjonale samfunn". Det hevdes at det ble lagt sterke føringer fra FN, Den afrikanske union (AU) og andre om at valget måtte gjennomføres, samtidig som mange organisasjoner i det sivile samfunn på Madagaskar mente at det ikke lå til rette for valg allerede i 2018. De sterke protestene fra litt over tjue presidentkandidater tidlig i valgkampen i første runde må sees i lys av at de var informert om den store faren for manipuleringer og valgfusk. Den enorme pengebruken i valgkampen, ikke minst hos Rajoelina, gjorde at mange tidlig var alarmert. Den dyre valgkampen minsket sperrene for smøring og korrupsjon.

Hvis valget blir annullert, vil landet få et overgangsstyre inntil et nytt valg kan avvikles. Et eventuelt nytt presidentvalg vil høyst sannsynlig bli avholdt uten at Marc Ravalomanana og Andry Rajoelina får stille, og da er vi i så fall kommet tilbake til rammebetingelsene for presidentvalget i 2013.

 

AMB 05.01.19