Bakkekontakten

møter med mennesker, misjon & Madagaskar

Nyhetsglimt


19.12: Valgthriller og spenning på Madagaskar

Nå er dagen kommet. I dag velger det gassiske folk president for de neste fem årene. Valglokalene åpnet kl 06.00 (04.00 norsk tid). Hele dagen har vært en offentlig fridag.

Omlag ti millioner stemmeberettigede, det vil si alle som er innskrevet i manntallslistene, har kunnet stemme. Valglokalene skal normalt ha blitt stengt for noen få minutter siden, det vil si kl 17.00 gassisk tid. Ifølge den nasjonale valgkommisjonen (CENI) har nærmere 25.000 autoriserte valglokaler holdt åpent.

På sett og vis har Madagaskar vært i valgmodus i åtte måneder, helt fra påske og til like under jul. En førvalgkrise oppstod da det ble avslørt at parlamentsmedlemmer i påskeuken hadde mottatt smøring for å forplikte seg til å stemme gjennom en ny valglov. Denne valgloven hadde elementer som ville gi sittende president klare fordeler, foruten at det var innbakt føringer som skulle forhindre ekspresidentene Marc Ravalomana og Andry Rajoelina å stille som kandidater. Med andre ord var det dramatikk og spill på høyeste nivå, og enda et nytt kapittel skrives i denne valgsagaen akkurat nå.

Politiske kriser har det vært mange av på Madagaskar. Landet var gjennom nok en krise i april og mai, og da ble forfatningsdomstolen (HCC) tvunget til å ta stilling til opposisjonens krav om et mere åpent og inkluderende valg. Det ble fastslått at hverken Ravalomanana eller Rajoelina skulle utelukkes fra valget, og at landet skulle ha en samlingsregjering i overgangsperioden frem til innsettelse av ny president i januar 2019. Nå er altså den store og avgjørende valgdagen kommet, hvor det står om de to kamphanene fra krisen i 2009. Underveis har landets president i perioden fra januar 2014, Hery Rajaonarimampianina, blitt satt helt på sidelinjen. Det er ikke rart at det er høy temperatur og elektrisk stemning på Madagaskar akkurat nå.

Presidentvalget har vært førstesidestoff i de store avisene helt fra august måned da hele trettiseks personer presenterte seg som kandidater. Det har vært usedvanlig mye fokus på mulig valgfusk og kandidatenes pengebruk. Over tjue presidentkandidater, med admiral og ekspresident Didier Ratsiraka i spissen, advarte mot alvorlige valgmanipuleringer og enkeltkandidaters dyre valgkamp. Gå-sakte-aksjonen til disse presidentkandidatene tidlig i valgprosessen har hatt sin virkning. Det sivile samfunn og støtteapparatet til de to gjenstående presidentkandidatene har mobilisert folk til å kontrollere valget i nesten alle avkroker, og både den nasjonale valgkommisjon og landets forfatningsdomstol er under et enormt press.  Over hundre observatører fra EU, i nært samarbeid med folk fra Norge og Sveits, er også aktive i kulissene.

Madagaskars forsvarsminister kommuniserte i en pressemelding tidligere i dag at omlag 20.000 personer fra landets ordensmyndigheter er utkommandert. Flere personer skal allerede i dag morges ha blitt anholdt i forbindelse med ulovlig flytting av valgmateriale, og en kvinne med falskt identitetskort ble varetektsfengslet. Det er ventet at det blir flere arrestasjoner i forbindelse med gjennomføringen av valget. Myndighetene ønsker å sette noen standarder i forhold til lov og orden.

De siste dagene har Ravalomanana-leiren påstått at det er utstedt tusenvis av falske identitets- og valgkort. I radio- og fjernsynsdebatten sist søndag uttrykte Ravalomanana mistillit til innenriksministeren og oppfordret den nasjonale valgkommisjonen og hans egne støttespillere til å ta nødvendige grep.

Nå på valgdagen kan vi fastslå at Madagaskar har stor grad av ytrings- og pressefrihet. Av og til går det over stokk og stein. Når løse rykter presenteres som toppnyheter, uten nødvendige bakgrunnsundersøkelser og sjekking av fakta, savnes ”Vær Varsom-plakaten”. Ikke minst er det mye rart som presenteres i sosiale medier. Selv om bare syv prosent av gasserne har tilgang til internett, så har twitter og facebook fått en svært viktig rolle i kandidatenes valgkamp denne gang.

Andry Rajoelina har brukt helt enormt med penger på sin valgkamp. Det blir påstått at han har gjennomført den dyreste presidentvalgkampanjen noensinne i hele verden, hvis en legger til grunn antall avgitte stemmer. Mobile fjernsynsbusser - med digitale storskjermer på tre kanter – har vist prangende propagandafilmer i alle landsdeler. Millionvis av te-skjorter er blitt delt ut. Kandidaten selv har reist land og strand rundt i følge med hele tre helikoptre og ett mindre fly. Sangere og musikere har fått utbetalt astronomiske summer for å delta i hans valgsirkus. I den offisielle valgrapporten til EU-observatørene etter første valgomgang ble det også nevnt en rekke eksempler på utdeling av penger til folk som kom som tilhørere på hans valgmøter. Denne kandidaten har også kunnet kjøre en massiv valgpropaganda i ulike TV-kanaler og i en rekke aviser.

Motkandidat Ravalomanana har på sin side kunnet flakse landet rundt med to helikoptre. Men hvis en ser bort fra kostnadene til innleide helikoptre, så har hans valgkamp vært moderat og nokså ordinær. Ravalomanana gav nok tidlig opp kampen om å være den mest synlige og offensive kandidaten. En skal ikke se bort fra at forskjellen i valgmaskineri kan bli avgjørende for sluttresultatet.

Det er også bemerkelsesverdig at en av Rajoelinas rike støttespillere har kunnet kjøpe opp den store radio- og fjernsynskanalen TV Plus og hovedstadsavisen L’ Express, samtidig som Ravalomanana i liten grad har fått bygge opp igjen sitt tidligere medieimperium. Det har i praksis vært en kamp mellom Goliat og David. Kanskje Goliat nedkjemper sin ”lille motstander” med sin overlegne kraft og sine mange ressurser? Eller blir det David som overrasker med en helt annen type strategi?

På Madagaskar er det ulovlig å ha valgdagsmålinger. Det har imidlertid blitt gjennomført uoffisielle meningsmålinger de siste månedene. Jeg kjenner til detaljene i en meningsmåling som er utført mandag og tirsdag i denne uken. Denne målingen, som er gjennomført blant over åtte tusen personer i ulike landsdeler, avslører at vi står overfor en valgthriller. Rajoelina har en liten ledelse, men ikke større enn det som ligger innenfor vanlige feilmarginer.

I den gjennomførte meningsmålingen har Ravalomanana en klar ledelse i Antananarivo-provinsen, hvor en-tredjedel av velgerne finnes. Rajoelina leder i alle de andre fem provinsene, og han har en betydelig ledelse i Toliary- og Toamasina-provinsene. Det virker imidlertid som om Ravalomanana gjennom nye allianser har hentet inn noe av sin motparts ledelse i den store Fianarantsoa-provinsen. Ravalomanana har også styrket sin posisjon i Antsiranana, men han ligger likefullt fortsatt et godt stykke bak Rajoelina her.

Hvem stemmer på hvem? En typisk Ravalomanana-velger er over førti år, tilhører høylandsfolket ”merina”, er aktiv bonde eller har tatt høyere akademisk utdannelse. En gjennomsnittlig Rajoelina-fan er under førti år, kommer fra en av de tradisjonelle lavlandsgruppene, er håndverker eller driver med handel. Det ser ikke ut som en kan konstatere noen genderforskjell.

Hvem er de to kandidatene? Marc Ravalomanana er nettopp fylt 69 år. Han kommer opprinnelig fra landsbygda litt øst for Antananarivo, og han begynte sin karriere med å sykle fersk melk til ulike handelsmenn. I 1980- og 1990-årene bygde han opp et stort industriimperium med produksjon av meierivarer, matolje og brus. Springbrettet til hans politisk karriere var en kortere periode som borgermester i hovedstaden. Han ble stasoverhode etter en alvorlig valgkrise i 2002, og var en målrettet og handlekraftig president frem til han måtte gå av i forbindelse med en ny politisk krise og et statskupp i 2009.

Det er ingen tvil om at Ravalomanana har sjarmert mange fra den anglofone del av verden, inklusiv tyskere og skandinaver. Han snakker mye bedre engelsk enn fransk, og mange er blitt begeistret for hans gründerinnstilling og hans evne til å sette utdanning, helse og veibygging på dagsorden.

Melkekongen har sine svake sider. Kuppet i 2009 kom i kjølvannet av at Ravalomanana ble mere og mere autoritær i sin ledelse av landet. Videre blandet han personlige forretningsinteresser og nasjonale anliggender. Det er også en gjengs oppfatning at han var med på å manipulere presidentvalget i 2006 - da hans første valgperiode var over - til sin egen fordel.

Ravalomanana selv sier at han har lært av sine tidligere feilgrep, og han virker for å være mere ydmyk enn tidligere. Han har de siste ukene forsonet seg med tidligere politiske fiender, og hans støttegrupper mener at han har de rette egenskaper til å lede og utvikle landet i årene som kommer.

Andry Rajoelina er 44 år, og han kommer fra hovedstaden Antananarivo. I likhet med sin motkandidat har han ikke tatt høyere utdannelse. Han gjorde tidlig suksess innen produksjon av reklamemateriell.

Også Rajoelina fikk en politisk plattform ved å bli valgt til borgermester i hovedstaden. I begynnelsen av 2009 var han leder for den gassiske oransjerevolusjonen, og han ble innsatt som president i kjølvannet av statskuppet i mars måned samme år. Han var overgangspresident helt til Rajaonarimampianina ble innsatt som valgt president i januar 2014.

Som presidentkandidat har Rajoelina spilt på sin ungdommelige sjarm. Han har en egen evne til å knytte til seg folk med ulik kompetanse og erfaring. Det er ingen tvil om at han har stor arbeidskapasitet og at han er en god kommunikator. Hans største problem er måten han kom til makten i 2009, og at han førte landet inn i en lengre periode med tilbakegang.

Rajoelina kompenserer manglende resultater i sin periode som overgangspresident med å presentere et svært ambisiøst program for å løfte Madagaskar til et helt nytt nivå i løpet av fem år. Det skal bygges en ny og moderne by i utkanten av Antananarivo, havnebyen Toamasina skal videreutvikles etter mønster av Miami, og det er lovet ny infrastruktur nesten overalt hvor han har hatt valgmøter. Det store spørsmålet er hvordan han skal få penger til alle sine prosjekter.

Det er å håpe at Madagaskar nå kan gå inn i en god periode, samme hvem som blir valgt som ny president. Folket kan ikke bli stort fattigere enn det er nå, og landet fortjener en leder som kan gi nytt håp og nye muligheter. Evnen til å kjempe mot korrupsjon og kriminalitet blir helt avgjørende for den videre utvikling. Verdighet, god forvaltning og rettferdighet blir her viktige nøkkelord.

Internasjonale samarbeidspartnere signaliserer at det blir fortsatt økonomisk støtte til Madagaskar, uavhengig av hvem som blir valgt. Men det er stor spenning knyttet til om den nasjonale valgkommisjon og landets forfatningsdomstol vil håndtere valget på en åpen og troverdig måte. Det blir også spennende å se om den tapende part godtar valgresultatet. Valget kan ende godt, men det er ikke gitt.

De første valgresultatene vil begynne å strømme inn i kveld. Men det vil nok gå flere dager før en vil kunne se en klar tendens. Hvis de to presidentkandidatene blir liggende tett på hverandre når resultatene blir registrert, må en muligens ha mye tålmodighet i jule- og nyttårsfeiringen her på Madagaskar.

Valgkommisjonen (CENI) har signalisert at den vil ha et foreløpig resultat klart helt på slutten av året, mens forfatningsdomstolen (HCC) trolig vil erklære et endelig resultat i midten av januar. Prosessene kan ta tid hvis det kommer frem alvorlige og dokumenterte klager om valgfusk.

Dette er en valgthriller.

 

AMB 19.12.18