Bakkekontakten

møter med mennesker, misjon & Madagaskar

Nyhetsglimt


29.12: En ny valgkrise er et faktum

Torsdag 27. desember proklamerte den nasjonale valgkommisjonen (CENI) et foreløpig valgresultat, hvor Andry Rajoelina fikk litt over 55% av stemmene og Marc Ravalomanana i overkant av 44%. Det er Madagaskars forfatningsdomstol (HCC) som skal presentere et endelig og bindende resultat, høyst sannsynlig i løpet av de to første ukene i januar.

Det er nå en tøff drakamp om valgresultatet, ikke minst i de mange radio- og fjernsynskanalene i hovedstaden. Omtrent halvparten av kanalene støtter den ene kandidaten, og omtrent like mange støtter den andre. Flere av de større avisene støtter Rajoelina, mens en rekke mindre aviser er på lag med Ravalomanana. Den katolske ukeavisen Lakroa har foreløpig valgt en nøytral linje. Det samme kan nok til en viss grad sies om den store dagsavisen Midi.

Noen timer etter at CENI hadde offentliggjort et foreløpig valgresultat, sendte fjernsynskanalen Sky One, som støtter Ravalomanana, et dokumentarprogram på nesten halvannen time om det som blir kalt ”en massiv, organisert og autorisert valgmanipulering”. I dette programmet ble for øvrig CENI kritisert for å ha offentliggjort et foreløpig resultat før en hadde fått kontrollert skannede valgrapporter opp mot innkomne originale rapporter. Deltakerne i programmet var også svært misfornøyd med at CENI ikke hadde vært villig til å gå gjennom alle anklager som hadde blitt fremført, og at CENI ikke kunne rette opp åpenbare og opplagte feil før offentliggjøringa av valgresultatet.

Advokat Hanitra Razafimanantsoa og dommer Fanirisoa Ernaivo bevitnet i fjernsynsprogrammet at ekspresident Hery Rajaonarimampianina (2014-2018) ble rammet av systematisk valgfusk i første valgomgang, og at kandidat Marc Ravalomanana ble offer for det samme i andre runde. Som eksempler på valgfusk i andre valgomgang nevnte de blant annet: 1) 24.852 offisielle valglokaler er i CENIs valgresultat blitt til over 25.600 valglokaler, 2) I hundrevis av valglokaler har Rajoelina fått 100% av stemmene, 3) I minst 55 valglokaler er det registrert 99%-120% valgdeltakelse, 4) registrerte regionale valgtendenser i systemene til CENI, stemmer ikke med det nasjonale valgresultatet, og 5) det er blitt avslørt masse forhåndskryssede stemmesedler, og 6) det var ikke serienummer på stemmesedlene, slik loven forutsetter, med den konsekvens at det ikke har vært kontroll på forflyttinger (det er bare serienummer på gjenparten i heftene). 

Hanitra Razafimanantsoa sier sarkastisk og ironisk at ”hvis en først hadde planer om å gjøre en større manipulering av valget, så burde en i hvert fall ha gjort det på en mere intelligent og profesjonell måte”. Hun mener at valgmanipuleringen denne gang er direkte primitiv og skammelig, og hun spør retorisk: ”Hvordan kan en få folk til å tro at det ikke har vært en eneste syk eller en eneste hjemmesitter i avsidesliggende områder? Vi vet jo til og med at det er mange døde personer som fortsatt står skrevet i manntallslistene!”

I dag ble det gjennomført en større protestdemonstrasjon på rådhusplassen, eller rettere sagt 13. mai-plassen, i Antananarivo. Omlag tre hundre politikonstabler forhindret demonstrantene først på dagen å okkupere denne spesielle plassen i Madagaskars nyere historie, men etter en times dialog slapp demonstrantene gjennom politisperringene. Demonstrasjonen kunne avvikles i fredelige former i en periode på godt og vel fire timer.

Under demonstrasjonen i dag kunne en lese paroler som ”Respekter mitt valg” og ”Forfatningsdomstolen må være uavhengig av valgkommisjonen”. Talerne utfordret forfatningsdomstolen (HCC) til å gå nøye gjennom alle klager om valgfusk og å kontrollere originale valgrapporter så vel som stemmesedler. Det ble uttrykt et rungende krav om at sannhet og rettferdighet må få seire.

Hver gang det har lyktes å få til større demonstrasjoner på rådhusplassen i sentrum av Antananarivo, har det ført til større samfunns- eller regimeendringer. Politiets skyting mot en fredelig studentdemonstrasjon den 13. mai i 1972 forårsaket president Philbert Tsirananas avgang, og er det opprinnelige bakteppe for plassens navn. En ny demonstrasjon i 1991 var opptakten til en demokratiprosess, som til slutt førte til Didier Ratsirakas avgang som president. I 2002 ble det protestert mot valgfusk på samme plass, med det resultat at Ravalomanana til slutt ble valgvinner. I 2009 førte demonstrasjoner på 13. mai-plassen (og til dels på Ambohijatovo) til at Ravalomanana-regimet falt, og at Rajoelina kunne gå inn i embetet som overgangspresident. Nye demonstrasjoner i april og mai i 2018 ledet frem til utnevnelse av en ny regjering og reviderte rammebetingelser for det planlagte presidentvalget i år.

Det er et åpent spørsmål om dagens demonstrasjon vil gi konkrete resultater, men et sterkt håp har festet seg hos aktivistene. Støttegruppen til presidentkandidat Marc Ravalomanana har sagt at det vil bli nye demonstrasjoner hver dag fra og med onsdag 2. januar. Målet for aksjonen er at forfatningsdomstolen enten skal annullere valget eller rette opp alle åpenbare manipuleringer og feil.

 

AMB 29.12.18