Bakkekontakten

møter med mennesker, misjon & Madagaskar

Artikler og reportasjer


Mellom liv og død i Afrika

 

 

Begravelsesfølge i Antananarivo 20. april 2020

 

 

MELLOM LIV OG DØD I AFRIKA 

 

Arild M. Bakke

 

 

Svært mye er nedstengt i Afrika. Dette har også konsekvenser for kirkene. Fra hele kontinentet rapporteres det om avlyste gudstjenester og stengte institusjoner. Påskefeiringen var ikke som den pleier. Også i Egypt og Etiopia, hvor påsken har blitt feiret en uke senere i tråd med den ortodokse tradisjon, blir det meldt at feiringen var svært annerledes i år.

Påsken har historiske røtter i Afrika. Det var her det første påskemåltidet ble feiret. Også den gang skjedde feiringen i lys av epidemier og naturkatastrofer.

Det Norske Misjonsselskap har et unikt nettverk i ulike deler av Afrika. Våre kontakter i syv land forteller om både lidelser og gleder, lammelse og kreativitet, frykt og håp bak «stengte dører». 

 

 

Fattigdom, frykt og forvirring

 

Selv om sult, naturkatastrofer, malaria og epidemier nesten er dagligdagse fenomener i Afrika, har afrikanske ledere valgt en svært tøff linje for å stanse koronaviruset. Det har vært en gjennomgående frykt at manglende tiltak vil kunne ramme Afrika spesielt hardt. Historier fra Iran, Italia og Ecuador skremmer.

 

Rektor Bruk Ayele Asale på utdanningssenteret til Mekane Yesus-kirken i Addis Abeba forteller at korona slo ned som en bombe i det etiopiske samfunn. Den første reaksjonen var frykt, panikk og hamstring.

- Etter at det første smittetilfellet ble offentliggjort 12. mars, ble nesten alt snudd opp ned. Nasjonen gikk gjennom en sjokkfase. Det etiopiske folk følte at det var ført inn i et dypt mørke, uten å finne veien videre. Frykten vi kjente for det ukjente, var som en psykisk lidelse, sier rektor Bruk og legger til:

- De rike i samfunnet kjøpte umiddelbart minst ti ganger mere enn det de pleier i butikker og på torgene. Dette skapte en umiddelbar ubalanse i markedet. De med mindre økonomiske ressurser ble hardt rammet av prisstigningen. De fattige lider mere enn før. 

- Dette gav grobunn for håpløshet. Mange ble fylt av frykt. Men det positive er at folk begynte å hjelpe hverandre med det lille de har, sier Bruk i Addis Abeba.

 

Rektor Lotera Fabien på Det teologiske fakultetet (SALT) i Fianarantsoa, Madagaskar, forteller at lærere og studenter ble overrumplet av at det en dag kom flere biler fra ordensmakten inn på studiesenterets område. En fikk da beskjed om at det var alvorlig mistanke om at en av deres studenter hadde tatt med koronaviruset fra Norge, og at det derfor måtte iverksettes drastiske tiltak. Dette satte sjokkbølger i miljøet. Den aktuelle studenten ble satt i sykehuskarantene sammen med sin nærmeste familie, mens over tretti personer på fakultetet måtte være i hjemmekarantene. Prøver som ble sendt til Institut Pasteur i Antananarivo var imidlertid negative, og en slapp ytterligere redsel for at det var full spredning av covid-19 på SALT.

 

Professor Maina Jonas på Det luthersk-teologiske instituttet i Maiganga (ILTM), Kamerun, forteller at koronapandemien også utfordrer det kamerunesiske samfunnet.

- En rekke aktiviteter har stoppet opp eller er blitt begrenset. Av den grunn har handelsfolk måttet øke prisene på deres varer, og det har blitt dyrere å reise med buss og taxi. Dette rammer alminnelige folk veldig hardt, sier Maina.

Det Norske Misjonsselskap har et samarbeid med rektor Jean Koulagna på Det teologiske instituttet Al Mawafaqa i Rabat, Marokko. Han har bakgrunn fra Kamerun, og han har tidligere vært rektor på forannevnte institutt i Maiganga. Han forteller at koronakrisen forsterker problemene til de marginaliserte i samfunnet.

- I Marokko har restriksjonene resultert i alvorlige økonomiske utfordringer, ikke minst for de som ikke kan jobbe hjemmefra eller har mistet sitt faste arbeid. Den aktuelle situasjon er ekstra krevende for hjemløse og flyktninger. På grunn av forbud mot ordinær ferdsel, kan ikke de kristne menighetene lenger fortsette med sitt diakonale arbeid overfor innvandrere og andre marginaliserte folk, sier rektor Koulagna.

 

  

Fra vondt til verre

 

Rektor Mamadou N’diaye på Det teologiske instituttet (FATMES) i Bamako, Mali, forteller om alvorlig prisøkning på dagligvarer som korn, brød og sukker. Han sier at mye av den økonomiske aktiviteten i Mali er lammet. Dette kommer på toppen av at det allerede var mye politisk, sosial og militær uro i landet.

 

Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa, som ble oppfostret i et luthersk kirkemiljø i Johannesburg og var ungdomspredikant i denne sammenheng, holdt en gripende tale til folket i påsken. Han satte ord på den frykt og fortvilelse som mange kjenner på, samtidig som han ba landets borgere om å være utholdende og vise hverandre solidaritet.

Han utfordret det sør-afrikanske folket på det sterkeste:

- Denne kvelden står jeg foran dere og ber dere om å holde ut enda lenger. Jeg er nødt til å be dere om å ofre enda mere enn det dere allerede har gjort, slik at vårt land kan komme over denne krisen, og slik at mange titusener liv kan bli reddet.

I avslutningen av sin tale spilte statsoverhodet på den kristne arv:

- Vi bærer påskebudskapet i våre hjerter denne kvelden. Det er et budskap om håp, gjenoppretting og en ny fødsel. Nå når vi vandrer denne veien sammen og strever med å bekjempe pandemien, fortsetter vi å være sterke, forente og målbevisste. Du er blitt bedt om mye, mye mere enn du skulle ha blitt bedt om. Men vi vet at dette handler om å redde liv, og vi kan ikke ta risikoen med å gjøre feil. Vi skal komme over dette, vi skal overleve.

President Ramaphosa har fått skryt for sin besluttsomhet og evne til å tale til folket under krisen. Men mange lider under de svært drastiske tiltakene i Sør-Afrika. Veldig mye av samfunnsaktivitetene er nedstengt, og det er svært strenge reiserestriksjoner.

Dennis Martin, som bor i et fattig område utenfor Johannesburg, sier til nyhetsbyrået AFP at hun må velge mellom å sulte eller å utsette seg for smitte.

- Vi kan like godt dø av koronaviruset, hvis vi uansett skal dø av sult, sier Martin.

 

Dr Joe Lüdemann i Den evangelisk-lutherske kirke i Sør Afrika (ELCSA) forteller at det allerede var en alvorlig økonomisk krise før koronaepidemien. Arbeidsløsheten var på omlag 30%. Valutakurser har vært i fritt fall, og priser på dagligvarer har over tid steget mye. Nå går det fra vondt til verre.

- For flertallet av husholdningene, som ikke har en sikker og fast inntekt, vil denne nedstengingen snart føre til sult og desperasjon på et dyptgripende plan, som igjen kan drive frem sosialt opprør, mere kriminalitet og økende forakt for ordensmakten, analyserer Lüdemann fra sitt utsiktspunkt i Durban.

- Svøpen av kjønnsbasert vold synes å forverre seg fra et allerede dramatisk nivå, ettersom folk nå er stengt inne i hjemmene. Tilfellene av vold skyter i været, og mange krisetelefoner blir nå nedringt av ofre, sier han.

 

 

Tilbake til røttene

 

Stengte kirker har ført til at rammene for påskefeiringen i Afrika ble annerledes i år. I byene har mange vært hjemme. Mange kristne i middel- og overklassene har fulgt med på gudstjenester på TV-kanaler, Watch og YouTube, mens folk i overbefolkede bydeler og i fattige landsbyer har hatt mindre muligheter til å finne måter å tilpasse påskefeiringen koronarestriksjonene.

Det er ikke første gang at påsken blir feiret bak stengte dører i Afrika. Den første påsken ble feiret innenfor lukkede dører, i jødiske hjem, i det nordafrikanske landet Egypt. Også den gang var dødskreftene på ferde. 

Epidemier og naturkatastrofer som rammet folk i Nildeltaet den gang (2. Mos 7-11), var ikke så veldig forskjellig fra det som skjer i Afrika i dag. Da jødene mange hundreår før Kristi fødsel stiftet påskemåltidet i hjemmene, var konteksten dødsklager og -skrik (2. Mos 12). Gresshoppesvermer som nå skaper skrekk og gru i store deler av Øst-Afrika, hadde også sin historiske parallell i forkant av det første påskemåltidet. 

 

Det første offisielle smittetilfellet av covid-19 i Afrika ble registrert i nettopp Egypt, den 14. februar 2020. Ved årets påskehøytid i landet var det registrert over tre tusen smittetilfeller og 250 døde. Egypt er således ett av de hardest rammede landene i Afrika, i hvert fall så langt, sammen med Algerie (384 døde), Marokko (143 døde) og Sør-Afrika (58 døde).  

Offisielle oversikter fra Afrika viser at antallet døde på dette kontinentet nå er på over ett tusen to hundre. Verdens helseorganisasjon (WHO) frykter en dramatisk utvikling i Afrika de kommende ukene, og at pandemiens neste episenter vil bli her. Pensjonert universitetsprofessor Gunnar Bjune mener derimot at Afrika står bedre rustet til å takle koronaepidemien enn mange industrialiserte land. Han har forsket i global helse, med Afrika som hovedinteresse, i mange år. I et intervju med Bistandsaktuelt hevder Bjune at alderssammensetning, mindre reiseaktivitet, streng innreisekontroll, omfattende tiltak for smitteforebygging og tidligere erfaring med epidemier gjør at Afrika kommer til å klare seg bedre enn mange forventer. Han mener at hovedfokuset bør være på testing og hygiene, ikke minst i flyktningeleirer og blant sårbare grupper.

Offisiell statistikk forteller at flere vest-afrikanske land er noe hardere rammet enn det som er den generelle situasjonen i de øst-afrikanske landene. Dette gjenspeiler seg i tallene for Kamerun (42 døde), Mali (14 døde), Etiopia (3 døde) og Madagaskar (0 døde). På Madagaskar er status etter en måned med «sanitær unntakstilstand» såpass bra at myndighetene nå vil lempe på restriksjoner og forbud. Det blir imidlertid fortsatt forbud mot ordinære gudstjenester, idrettsarrangementer og større møter. Folk blir pålagt å bruke munnbind når de forlater hjemmene.

 

 

Påske i hjemmene

 

Kommunikasjonsleder Mariam Hanna på Det evangelisk-teologiske seminaret i Kairo (ETSC) forteller at de har måttet feire påske i hjemmene i år. Det har vært en uvanlig påske, men restriksjoner og begrensninger har også utløst mye kreativitet de siste ukene.

- Det er tøft at vi ikke har kunnet feire påske sammen i menigheten, men vi er oppmuntret av at vi har kunnet ha strømmede gudstjenester og at vi nå når ut til mennesker på nye måter, sier Mariam og utdyper:

-Vi gleder oss over våre praksisstudenters kreativitet i møte med pandemien. I Al-Minya har en student lagt ut betraktninger på Facebook, og han har fått anledning til å diskutere åndelige spørsmål med de som har tilgang til internett.  Han har også trykket opp taler til dem i landsbyen som ikke har nett eller satellittkanaler, som han så lar ligge lett tilgjengelig i butikken til en kristen kjøpmann. I Tanta er det en praksisstudent som arrangerer disippelgrupper ved hjelp av sosiale medier. Vi hører også om søndagskolegrupper og ungdommer som samles ved hjelp av den nettbaserte portalen WhatsApp.

 

I Sør-Afrika måtte Den evangelisk-lutherske kirken (ELCSA) avlyse det populære «easterrally»-programmet. Ifølge dr Joe Lüdemann var det ikke mulig å ha gudstjenester, meditasjoner, studiegrupper, utflukter og sosiale aktiviteter denne påsken. Feiringen måtte skje bak lukkede dører i hjemmene.

- Mange har imidlertid feiret påske ved hjelp av strømmede gudstjenester. Noen prester har lagt ut sine prekener, og menighetsmedlemmer har også brukt sosiale medier til å sende budskap til hverandre. Men vi ser også tydelige forskjeller mellom de som har datakompetanse og økonomi til å kjøpe digitalt utstyr og de som ikke har dette. Det er ikke minst de yngre prestene som er flinke til å utnytte mulighetene ved internett, sier Lüdemann.

 

Avlyste gudstjenester har ført til store økonomiske problemer for kirkene i Afrika. Prestelønningene er i stor grad avhengig av det som kommer inn i offerkurvene, og denne inntektskilden har falt helt vekk.

- Menighetene har blitt forkrøplet økonomisk. Det er i søndagsgudstjenestene at folk ofrer sine gaver og gir tiende. Mange menigheter vil ha problemer med å betale prestelønningene i den perioden vi nå er inne i, sier Bruk Ayele Asalei i Addis Abeba.

Maina Jones i Kamerun forteller om lignende utfordringer:

- Gjeldende restriksjoner har negative konsekvenser for økonomiforvaltningen i kirken. Selv om en i prinsippet har kunnet ha samlinger for inntil femti personer, så har folk hatt frykt for å komme til minigudstjenester i menighetene. Offerinntektene har hatt en dramatisk nedgang, og pengemangelen fører til mye uro rundt lønnsutbetalinger, forteller Maina i Maiganga.

 

  

Teologisk utdanning 

 

Over hele Afrika meldes det om at teologiske institusjoner har måttet stanse undervisningen. Flesteparten av de omlag ni hundre studentene på de syv teologiske utdanningsinstitusjonene i Den gassisk-lutherske kirke (FLM) har reist tilbake til sine respektive hjemplasser. 

- På de regionale presteseminarene (STPL-ene) er det vanskelig å få til hjemmestudier, og vi er redd for at en lengre periode med forbud mot klasseromsundervisning, vil få alvorlige konsekvenser for gjennomføringen av skoleåret, sier dr Andriamiharimanana Fidiniaina, koordinator for teologisk utdanning på Madagaskar.

- Studenter som holder på med bachelor- og masteroppgaver på Det teologiske fakultetet (SALT) i Fianarantsoa har imidlertid kunnet låne bøker på biblioteket. Vi jobber nå også med å utvikle et alternativt undervisningsopplegg på fakultetet, hvor vi bruker digitale kommunikasjonsformer, sier koordinatoren.

 

I Mali er en redd for at et helt studieår vil gå tapt:

- Maliske myndigheter bestemte for en måned siden at alle utdanningsinstitusjoner fra barneskolenivået og helt opp til universitetene, ja, også koranskolene, måtte stenge. Denne nedstengingen vil sannsynligvis bli opprettholdt også i tiden fremover. Vi frykter nå at et helt studieår vil bli rammet, men vi prøver å hente inn noe av det tapte gjennom å få plass noen digitale kurs, som studentene kan følge hjemmefra, forteller rektor Mamadou N’diaye på Det teologiske instituttet (FATMES) i Bamako.

Også i Kamerun er det alvorlige bekymringer for situasjonen:

- Alle dører til instituttet i Maiganga (ILTM) er blitt stengt. Lærere og studenter er blitt permittert. Studiemodulene er blitt stoppet, og studier og forskning skjer i hjemmene, rapporterer Maina Jones, samtidig som han stiller seg flere spørsmål:

- Hva gjør vi med avgangsstudentene hvis denne pandemien fortsetter? Kan vi forlenge studieåret, hvis vi eventuelt får lov til å gjenoppta aktivitetene litt senere? Hvem skal eventuelt betale ekstrakostnadene?

Rektor Jean Koulogna på instituttet Al Mawafaqa i Rabat, Marokko, forteller at deres institusjon er sterkt rammet av myndighetenes nedstenging av samfunnet. Studieåret blir mye kortere enn planlagt. 

- Selv om vi prøver å tilby nettbaserte kurs til avgangsstudentene, så fungerer dette svært dårlig overfor endel av dem. Noen er demotiverte, og andre har allerede gitt opp studiene. Et annet problem er at mange av kursene blir holdt av gjesteforelesere, og disse må planlegges i god tid, forklarer Koulogna.

 

Den evangelisk-lutherske kirke i Sør-Afrika (ELCSA) har lenge før koronakrisen hatt store økonomiske problemer. Kirken mistet mye fondsmidler for noen år tilbake, og den måtte av den grunn stenge dens teologiske institutt i Pietermaritzburg, i nærheten av Durban. Kirken samarbeider nå med et økumenisk senter, Theological Education by Extension College, om nettbasert undervisning. Hele 28 kirkesamfunn utdanner nå sine folk ved hjelp av fjernundervisning fra dette senteret.

Det har de siste årene vært et tre måneders ordinasjonskurs på bispedømmesenteret i Umphumulo, på samme sted som pionermisjonærer fra NMS etablerte en misjonsstasjon. Dr Joe Lüdemann forteller at det er en viss usikkerhet om hvorvidt dette kurset kan bli gjennomført i 2020, grunnet koronapandemien.

 

 

Nettbasert utdanning

 

Det evangelisk-teologiske seminaret i Kairo (ETSC) har i endel år hatt god erfaring med fjernundervisning. Det hele begynte med en filial i Alexandria, ved Middelhavet, men har mere og mere utviklet seg til å bli et nettbasert utdanningsprogram for arabere i hele verden. ETSC var således svært godt forberedt på å takle koronakrisen, og institusjonen takker NMS og andre partnere for støtten de har fått til å bygge opp dette digitale utdanningsprogrammet.

- Takket være vårt nettbaserte opplegg, kan alle studentene fortsette studiesemestret på deres respektive hjemsteder. Vi hadde allerede i utgangspunktet 36 nettbaserte kurs, og i løpet av en uke klarte lærerne å produsere ytterligere 20 kurs på våre digitale systemer. Lærerne er også i gang med å forberede nettbaserte kurs for neste semester, i fall det ikke vil være mulig med klasseromsundervisning ut året, forteller kommunikasjonsleder Mariam Hanna.

- Vi har også gjort endel litteratur tilgjengelig på internett. Selv om det er noen utfordringer, kan studentene gjøre endel oppgaveskriving ved hjelp av de ressuser vi stiller til disposisjon digitalt, sier Mariam, og avslutter:

- Studentene er svært takknemlige for denne nettbaserte plattformen. Dette har reddet deres studiesemester. Vi ønsker derfor å uttrykke vår dypeste takk til NMS og andre partnere som har bidratt økonomisk til å bygge opp denne distanseundervisningen på ETSC.

 

Også dekanus Hani Hanna på ETSC forteller med stor entusiasme om programmet for fjernundervisning.

- Ingen kunne forestille seg de vidtrekkende konsekvenser som beslutningen om å starte med fjernundervisning skulle få. Det opprinnelige målet var å gjøre teologisk utdanning mulig for studenter som ikke kunne reise til Kairo. Dette målet er blitt nådd, men i tillegg har vi vært med på et «profetisk oppbrudd», sier dr Hani Hanna. 

- I lys av koronakrisen takker vi Gud for at han ledet oss til å bygge opp denne digitale læringsplattformen. ETSC handlet for noen år siden i tro for å respondere på kirkens aktuelle behov. Vi vil fortsette å være åpne for Guds ledelse, samtidig som vi hele tiden må lære å bedømme tidens tegn, sier han.

Den teologiske institusjonen i Kairo har en lang og rik historie, helt tilbake til 1864 da undervisningen skjedde i en båt på Nilen. Dette senteret har mye å lære andre når det gjelder å tenke nytt og kreativt, samtidig som det er tro mot gamle og gode teologiske tradisjoner. 

 

  

Det åndelig liv i en krisetid

 

Manglende nattverdfeiring den siste måneden har vært en stor utfordring i en rekke afrikanske kirker. Vi hører om dette fra Etiopia, Sør-Afrika, Madagaskar og andre land.

Svært mange kristne i Afrika har en realistisk forståelse av nattverden. Mens det i den vestlige verden er en tendens til å tenke symbolsk og åndelig om måltidet, er det lettere for den afrikanske virkelighetstolkning å omfavne tanken om at Jesus er reelt til stede i brødet og vinen. Denne realistiske forståelsen gjør at mange er svært skuffet over at de har gått glipp av nattverd i årets påskefeiring.

I Den gassisk-lutherske kirke (FLM) skulle en normalt ha feiret nattverd på palmesøndag, skjærtorsdag og første påskedag, men dette har menighetsmedlemmene over store deler av landet måttet forsake dette året. Her er det en praktisk-teologisk utfordring som nå blir diskutert i presteskapet og på teologiske læreinstitusjoner. Det spørres om hvilke praktiske konsekvenser en skal trekke av de bibelske tekster om påskemåltidet og nattverden, i lys av en helt ny ytre kontekst.

Dekanus Lotera Fabien på Det teologiske fakultetet (SALT) i Fianarantsoa har ikke klare svar på hvordan en skal forholde seg til dette. Han sier at spørsmålet må avklares i kirkens beslutningsorganer, men han mener at en må kunne diskutere åpent hvordan en skal forholde seg til ekstraordinære situasjoner i menighetslivet.

- Vi må kunne frigjøre oss fra tradisjonelle forståelsesrammer i møte med nye utfordringer. Det går kanskje an å legge til rette for at det er åpne kirker noen timer på søndagen, hvor folk kommer gruppevis for å motta nattverden, samtidig som ordningen med sosial distanse respekteres. Rent teologisk burde det heller ikke være noe i veien for at de kristne kan gjøre i stand et enkelt bord i hjemmet med brød og vin, og så betjene seg selv i forbindelse med en radio- eller fjernsynsoverført gudstjeneste med nattverdliturgi, sier Lotera Fabien.

 

Dekanus Bruk Ayele Asale i Addis Abeba forteller at en også i Etiopia merker frustrasjon rundt manglende nattverdfeiring. Men han understreker at Mekane Yesus-kirken enda ikke har funnet noen løsning på dette. Han sier imidlertid at alle kirkesamfunn i Etiopia erklærte en måneds faste ved inngangen til koronakrisen.

- Vi ser at kirkene, i likhet med hele den etiopiske nasjon, har kunnet legge til side noen interne konflikter og finne sammen i møte med den aktuelle krise. Alle etiopiske kirkesamfunn, det vil si den ortodokse, den katolske så vel som de protestantiske, klarte å bli enige om en måneds faste og bønn. Ja, faktisk har muslimene også blitt med på dette, på sin måte. Bønnemøter, familieandakter og bibelstudier har fått en fornyet plass, slik det hadde under kommunistregimet. Vi merker en styrket bevissthet rundt åndelige spørsmål akkurat nå, sier Bruk.

Mariam Hanna i Egypt oppsummerer på en god måte:

- Det er ingen tvil om at hele verden går gjennom en alvorlig krise i kampen mot koronaviruset. Men vi tror at det er lys bak hver eneste sky. Våre nåværende erfaringer avslører mye om menneskets begrensninger, samtidig som de bekrefter sannheten om at vi alle er avhengige av Guds nåde.

 

 

Arild M. Bakke 21.04.2020