Bakkekontakten

møter med mennesker, misjon & Madagaskar

Misjonal vandring med Ordet


På skattejakt i Guds rike

 

Matteus 13,44-46

 

 

I nærheten av den praktfulle fjellkjeden Isalo på Sør-Madagaskar har det vokst opp en ny by i løpet av de siste tjue årene. Tusenvis har kommet strømmende fra hele Madagaskar.

I håp om å få oppleve sitt livs eventyr, har mange satset alt for å komme hit. De har reist fra hjem og fast arbeid. Noen har til og med satt seg i gjeld for å komme seg av gårde.  Ryktet om dyrebare skatter er forlokkende.

Vel framme, i det som vi kan kalle ”ville vesten”, venter hardt arbeid. Det må graves dype tunneler nedover i jorden. Hundrevis av slike tunneler er gravd ut. Dette gravearbeidet med hakke og spade er på ingen måte ufarlig. Flere skattejegere har blitt levende begravd når jordmasser har rast over dem. 

Bare de aller heldigste får sine drømmer oppfylt. De finner den store skatten – nemlig steinen ”safir”. Dette er en vakker og verdifull edelstein. Hvis steinen har litt størrelse, er den verdt store pengesummer.

Teksten taler om en helt annen skatt – nemlig himmelriket. Denne skatten fører også med seg rikdom. Men det er en rikdom som ikke måles i penger. Den som finner himmelskatten, blir rik på det gode liv. Den som finner denne Skatten, kommer inn i den gode livssammenheng. Ingenting er så verdifullt og befriende som Guds nåde i Jesus Kristus. Den som oppdager Guds nåde, får en ny målestokk og en ny livsstandard.

 

                                                                 ---------------------

 

Mange av skattejegerne på Sør-Madagaskar graver forgjeves. På tross av stor utholdenhet, så finner de ikke den store skatten. Drømmen om materiell rikdom må oppgis. Mange reiser tomhendte tilbake til familien.

Da er det annerledes med himmelskatten. Denne skatten lar seg finne. Ingen trenger å lete forgjeves. Skatten er tilgjengelig for hver eneste en  – enten vi er gamle eller unge, kvinner eller menn, nordmenn eller gassere.

Men for oss som har det meste, kan det være vanskelig å finne denne skatten. Vi har så lett for å bli blendet av materielle ting. Det er så lett å glemme det viktigste. Det er så lett å søke på feil plasser. Når materielle ting blir et mål i seg selv, mister vi lett det åndelige gangsyn.

Mange av oss blir dessuten så opptatt av å bære vekk tunge steiner fra hjertets åker, at vi ikke ser himmelskatten for bare gråstein. Men vi klarer aldri å rydde hjertet rent for ubehagelige steiner. Vi klarer nok å spa vekk en del syndige trekk ved egen kraftanstrengelse. Men til slutt treffer spaden selve fjellet. Syndefordervet på bunnen kan vi ikke frakte vekk. 

Men skatten lar seg finne. Du skal slippe å lete forgjeves i den dype fjellgrunnen. Rett for dine øyne ligger skatten. Du kan bli rik her og nå. Jesus Kristus er aldri langt vekke. Han møter deg med sin frigjørende nåde. Du kan legge legge alt over på ham. Steinene i hjertets åker vil han bære vekk. I stedet får du himmelskatten, som består av tilgivelse, fred, glede og helhet.

Skatten lar seg finne, når vi sammen deler Guds Ord. Bibelen er egentlig et stort skattekammer. Vi blir aldri ferdig med å lete og grave i denne boken. Vi kommer aldri til bunns eller til veis ende. Stadig kan vi oppdage nye sider ved rikdommen i Jesus og det gode livet han gir oss

Det er spennende å være en del av det kristne fellesskap. Gud er rik nok for alle. Han lar seg finne ”der to eller tre er samlet i hans navn”.

  

                                                                       --------------------

  

Mange regner det som dårlig økonomi å velge Guds rike; det er liksom ikke verdt satsingen. Da er det annerledes med mannen i lignelsen. Han solgte alt han eide for å få tak i skatten. Han innså at Guds rike er verdt mer enn alt annet. Derfor satset han alt.

På Nordvestkysten av Madagaskar har en gruppe fått en ny verdiskala. Folkegruppen deres var tidligere helt uberørt av det kristne budskap. Stammehøvdingen har i generasjoner hatt en nokså enerådende stilling. Den enkeltes frihet har derfor vært kneblet. Og slavene, som denne høvdingen hadde, er vant til å gjøre hva ”kongen befaler”. Men for noen år siden skjedde det noe spesielt. Noen innenfor denne folkegruppen fikk høre evangeliet og ble grepet av Jesus. De oppdaget evangeliets skatt, og de bestemte seg for å følge Mesteren.

Men dette var ingen lett sak. Deres nye tro stred mot nedarvet tradisjon. Kongen og hans menn betraktet kristendommen som et farlig fremmedelement. De ville ikke høre snakk om en kristen menighet i deres lokalsamfunn. Gruppen av nye kristne ble derfor stilt på et alvorlig valg: Enten må dere oppgi deres nye tro eller så vil vi ikke lenger ha noe med dere å gjøre. De måtte velge mellom familie- og slektsfellesskap på den ene side og Jesus Kristus på den andre siden.

For gassere flest er slektsbåndene viktigere enn det meste. Det var derfor en tøff valgsituasjon de nyomvendte ble satt overfor. Men de valgte Jesus. De valgte å bære offeret ved å bli utstøtt fra samfunnet sitt. De hadde innsett at livet i Kristus er mer verdt enn blodsbånd og jordisk trygghet.  De måtte derfor ta konsekvensen og flytte vekk. De bygde opp en ny boplass, med en enkel kirke i sentrum. -  Kanskje ikke så rart at de valgte å oppkalle denne boplassen etter en bibelsk by – nemlig Nasaret. 

Også for oss kan det koste å følge Jesus. Kanskje vi må bære belastningen ved å stå mot strømmen? Kanskje vi kalles til oppbrudd? Eller kanskje vi utfordres til å gjøre om på våre prioriteringer? Dette kan koste. Dette kan være et offer. Men kostnadene ved å følge Jesus er verdt prisen. Den skatten som vi har i Jesus, er mer verdt enn alt annet. 

Ordet forsakelse er nesten blitt et fremmedord. Men det å si nei til noe, for å kunne si ja til det viktigste, må aldri bli fremmed for oss. Alle har vi godt av å gi avkall på enkelte ting. Opplevelsesjaget og pengegaloppen er usunt både for den personlige mentalhygiene og for den åndelige helse. Vi blir aldri helt tilfredsstilt om vi henger oss på denne karusellen. Og henger vi oss på denne karusellen, står vi i fare for å miste skatten.

 

                                                                   ------------------------                                                          

 

Vi trenger å bli bevisstgjort på Guds målestokk. Rikdommen i Kristus er nemlig annerledes all annen rikdom. Til forskjell fra annen rikdom blir den større når den deles. Det er ved å gi at vi får. Når vi bruker tid, krefter, evner og penger til å dele himmelskatten med andre, blir skatten bare enda mer verdifull og umistelig. Eventuelle offer og forsakelser kommer i et nytt lys.

En spedalsk mann på Madagaskar hadde oppdaget dette. Selv om han var forkrøplet på grunn av spedalskheten, så hadde han fått for vane å krype fra hus til hus for å vitne om sin tro på Jesus. En dag møtte en misjonær ham mens han ålte seg fram gjennom den lille landsbyen. Hun så ned på ham og spurte: ”Orker du virkelig dette mer?” Da så han opp på henne med et smil, og sa: ”Jeg skal nok klare en runde til for Jesus”.

Denne skrøpelige mannen hadde opplevd gleden ved å tjene Jesus. Han hadde sett rikdommen i det å vitne om Jesus for sine naboer. Skatten i hans hjerte ble større, når han delte den med andre.

Også vi kan gi oss rike. Sant nok - vi blir ikke materielt rike ved å ofre tid og penger på utbredelsen av Guds rike. Men vi kan være trygge på at Gud gir rikelig igjen, slik han ser at vi trenger det. - ”Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg”. Vi har løfte om å få det vi trenger, når Guds rike har førsteplassen. Sånn sett, så går det ikke an å gi seg fattig.

Det er god investering å investere i mennesker. Vi blir rike av å være med i misjonen.

 

Arild M. Bakke