Bakkekontakten

møter med mennesker, misjon & Madagaskar

Kommentarer og meninger


En pest og en plage

Tanker i lys av lungepesten i 2017

 

 

Pest har vært et årlig fenomen i mange år på Madagaskar. Noen områder har et reservoar for byllepest. Det spesielle i 2017 var at mange fikk lungepest, og at det totale antallet smittede av pest var fem ganger høyere enn et normalår. En må tilbake til 1930-årene for å finne en tilsvarende spredning av lungepest.

 

Pestepidemien i 2017

Mange skoler ble stengt på grunn av pest. Større offentlige arrangementer ble avlyst. Men allerede etter et par måneder hadde offentlige helsemyndigheter i samarbeid med Verdens helseorganisasjon (WHO) fått kontroll over epidemien.

Det ble registrert 2.595 personer med pestlignende symptomer i 2017. Totalt regner en med at omlag 220 døde av denne bakterien. De fleste som ble rammet hadde bopel i havnebyen Toamasina og hovedstaden Antananarivo

Det første registrerte tilfellet i 2017, var en 31-årig mann som 23. august ble behandlet for malarialignende symptomer på en helsestasjon i Ankazobe, litt vest for hovedstaden. Sykdommen utviklet seg på en annen måte enn symptomene skulle tilsi, og han døde på en reise med minibuss fra Ankazobe via Antananarivo til Toamasina. En regner med at han smittet flere personer på sin reise ned til kysten.

Pestens herjinger i hovedstaden fikk et internasjonalt ansikt da en basketballtrener fra Seychellene døde av denne sykdommen under en turnering i slutten av september. Han ble visstnok feilbehandlet de første dagene under sykdomsforløpet og fikk således altfor seint antibiotika mot pestbakteriene.

 

Historisk bakgrunn

Pesten kom fra India til Madagaskar i et skip med rotter i året 1898. I omlag 20 år fantes pesten bare på østkysten. Men senere har det vært tilbakevendende pestepidemier også i høylandet. Fridtjov Birkeli skriver i sin bok ”Sønner av Solskinnsøya” om presten Rastefana som hadde et stort samfunnsengasjement og som døde av lungepest i slutten av 1930-årene da han ikke lot seg advare mot å gå på besøk til syke og døende pestpasienter.

Både bylle- og lungepest kommer av bakterien Yersinia Pestis. Denne bakterien er funnet i DNA-sekvenser i skjeletter som er 3000-5000 år gamle. Historisk har denne bakterien forårsaket tre pandemier, nemlig den justinianske på midten av 500-tallet, svartedauden på midten av 1300-tallet og en siste i Kina på midten av 1800-tallet. Pestbakterien på Madagaskar kan historisk føres tilbake til pandemien i Kina.

Det radikalt nye i vår tid er at det finnes effektiv og god antibiotika mot bakterien. Verdens helseorganisasjon så vel som gassiske leger sier at pest er relativt enkelt å kurere, bare en kommer raskt til medisinsk behandling.

 

Smittekanaler og symptomer

Både bylle- og lungepest gir influensalignende symptomer som hodepine og muskelsmerter. Byllepest forårsaker byller, og det er en reell risiko for blodforgiftning hvis en ikke kommer raskt til behandling. Lungepest skiller seg ut ved voldsom hoste.

Byllepest har lopper som sitt transportmiddel. Loppene eller små midd bærer bakterien fra rotter til mennesker. Bakterien kommer inn i blodet og ut i lymfeknutene, hvor den lager betente byller.

Byllepest som ikke blir behandlet med antibiotika, vil ofte føre til blodforgiftning. Det er blodforgiftning som er dødelig. En slik blodforgiftning fører til at armer og bein, blir svarte.

Lungepest smitter fra person til person. Denne form for epidemi oppstår ved at en person som først hadde byllepest også utvikler lungepest. Ved lungepest smitter bakterier ved at en puster inn hostepartikler fra en som har sykdommen. Smitten ligger ikke i luften, og smitteoverføring skjer således ikke like enkelt som ved influensa. Det er særlig på sykehus og i offentlige transportmidler at en er utsatt for smitte.

Det har i gassiske medier og på folkemunne vært en utbredt oppfatning at likvendingsfestene har vært viktige arenaer for byllepest. Selv om en kan ha svært mange innvendinger mot denne behandlingen av de døde, er det neppe riktig å støtte opp om denne forståelsen. Vitenskapelige studier viser at pestbakterien ikke kan overleve mere enn 6-9 måneder i døde mennesker.

 

Et paradoks

Ifølge et oppslag på Norsk Folkehelseinstitutts hjemmeside 17. oktober 2017 døde omlag 1.700 personer av influensa i Norge i sesongen 2016-2017, dobbelt så mange som i en gjennomsnittssesong. Mandag 6. november 2017 hadde VG et oppslag om den såkalte «Svartedauden" på Madagaskar. Dette skjedde på et tidspunkt da pestepidemien var på kraftig retur og hadde forårsaket omlag 200 døde.

Hvis vi legger til at Madagaskar har en befolkning som er nesten fem ganger større enn tallet på innbyggere i Norge, så faller VGs billedbruk på sin egen urimelighet. Det virker som en del folk ikke har fått med seg at antibiotika er effektivt som behandlingsmiddel.

Pesten er fortsatt en plage, men den er en plage som kan kureres og bekjempes!

 

Arild M. Bakke