Bakkekontakten

møter med mennesker, misjon & Madagaskar

Artikler og reportasjer


Gassiske misjonærer blant tigere og fjellfolk

- Vi er blitt svært godt mottatt i Nan, i fjellområdet nordøst i Thailand, helt på grensen til Laos. Underveis i språkstudiet i Bangkok forlot vi storbylivet og feiret jul med de kristne på vår fremtidige bo- og arbeidsplass. Noen måneder senere sendte våre nye venner i Nan en bil hele veien ned til Bangkok og hentet oss og flyttelasset, forteller en entusiastisk Ratovohery Harison (39), som er gassisk misjonsprest.

Ratovohery har vært i Thailand sammen med sin kone og legemisjonær Razafindrabe Rovasoa (36) siden januar 2015. Godt og vel ett år etter at de hadde flyttet til Nan, fikk de datteren Grace. I småbyen Chiang Ray, ikke så langt fra grottene hvor et fotballag nylig satt innestengt, er det en annen gassisk misjonærfamilie. Begge familiene er sendt av Den gassisk-lutherske kirke (FLM). Det er innsamlingsaksjoner, ofringer og givertjeneste i FLM til støtte for disse misjonærene i Thailand, men fortsatt dekker NMS større deler av lønns- og arbeidsbudsjettet. Støtten fra Norge blir imidlertid ikke administrert av NMS i Thailand, men går via samarbeidspartneren på Madagaskar. 

Det er praktfull natur, med skog og til dels stupbratte fjellsider, i Nan. Innimellom trær og kratt, bare noen minutters gåtur fra boligen til den gassiske misjonærfamilien, lusker det noen vakre og ikke helt ufarlige tigere. En stor andel av befolkningen oppe i dette fjellområdet tilhører loa-folket, som opprinnelig er en innvandrergruppe fra Laos. Misjonærfamilien må forholde seg til fire språk – gassisk når de kommuniserer med hverandre, thai når de relaterer seg til storsamfunnet og samarbeidskirken, engelsk når de er på møter med kollegaer fra andre lutherske misjoner og språket lao når de prøver å etablere fellesskap med innflytterne. På kort tid har de nye misjonærene hatt en enestående inngang blant ulike grupper, ikke minst fordi de er gode til å lære seg språk og tilpasse seg lokale forhold.

Da undertegnede besøkte de gassiske misjonærene i Nan i august 2016, var jeg imponert over hvor god kontakt de hadde fått med lokalbefolkningen. Rovasoa hadde klart å etablere tillit til både thaier og innvandrerfamilier i sin legepraksis på det lokale sykehuset. Ratovohery hadde allerede fått mye ansvar i flere menigheter, og det var tydelig at han var godt likt. Senere har doktor Rovasoa gått inn i ambulerende helsetjeneste i flere fjellandsbyer i regi av kirken, mens Ratovohery har blitt eneprest i distriktet. Hans gode prestekollega Amnuay Yodwong ble tidligere i år innsatt som biskop i Den evangelisk-lutherske kirke i Thailand (ELCT) og flyttet da fra Nan til Bangkok.

Jeg møtte misjonærfamilien igjen da de nylig var på tre måneders ferie på Madagaskar. Egentlig var det ikke ferie. De reiste på kryss og tvers – på stevner, gudstjenester og møter – for å motivere til misjonsinnsats i Thailand. Det glade budskap om Jesus trenger å bli forkynt for nye grupper. Med begeistring og glød fortalte de om fruktene av arbeidet så langt. De informerte om de mange som strømmer til menighetene, om helsearbeidet som åpner nye dører, og at det i løpet av de første månedene i 2018 ble døpt tolv voksne og barn i deres arbeidsområde. Nå har de fått så god kontakt med bøndene at de i tråd med vanlig skikk blir invitert til å være med på dugnadsinnsats når det er risdyrking. Det siste skaper nye kontaktpunkter.

I Nan-området er det fem menigheter og fem husgrupper, med omlag fem hundre medlemmer tilsammen. Foruten de gassiske misjonærene og en finsk pendlermisjonær er det i menighetene ni lønnede evangelister og to prestestudenter. I samtalen med meg var det tydelig at de gassiske misjonærene frydet seg når de kunne fortelle om at deres tilstedeværelse har utløst nye samarbeidsformer blant utenlandske partnere.

- Vi merker at vi som representanter for en materielt fattig kirke, tvinger de tradisjonelle misjonene til å støtte og samarbeide på nye måter, sier Ratovohery med et smil og fortsetter: Den australske misjonspartneren har tidligere hatt en misjonærfamilie bosatt i Nan, men nå støtter de i stedet vårt arbeid. Vi har til og med fått bil på grunn av nye og utradisjonelle samarbeidsløsninger. Til å begynne med var det nemlig ikke lagt inn bil i budsjettene, men da de utenlandske partnerne fra Norge, Finland og Australia snakket seg imellom om de lange avstandene mellom menighetene i Nan og den oppsøkende helsevirksomheten til Rovasoa, ble de enige om å ha et spleiselag. En norsk prest som hadde bodd hos oss i forbindelse med en studiepermisjon, hadde også lagt igjen noe penger på NMS-kontoret i Bangkok til innkjøp av en bil. Så selv om det ikke lå bil inne i de opprinnelige planene, fikk vi likevel dette. Bilen er til stor hjelp og nytte. Og vi synes selvfølgelig at det er gøy at partnere fra rike land, blir utfordret til å samarbeide på nye måter. 

Tanken om at FLM skulle sende misjonærer til Thailand, ble først lansert på en partnerkonsultasjon i Antananarivo i slutten av 2010. Det ble da snakket om hvordan den åndelige rikdommen i vekkelses- og hyrdebevegelsen i FLM kunne berike andre kirker. Da tok plutselig daværende kirkepresident Rakoto Endor Modeste bladet fra munnen og var ganske direkte overfor NMS med sin analyse: ”Jeg var gjestepredikant i Thailand for noen år tilbake. Da registrerte jeg at NMS hadde store utfordringer med å forholde seg til de åndelige understrømmer blant thaiene, ikke minst okkultisme, magi og demoniske krefter. Her har vi i FLM spesialkompetanse. Hvis vi sender misjonærer med bakgrunn fra den gassiske vekkelsesbevegelse til Thailand i samarbeid med dere, vil disse misjonærene kunne lykkes mye bedre enn norske.”

Leif Hadland, som representerte ledelsen i NMS i Stavanger på konsultasjonen i 2010, og som selv hadde vært misjonær i Thailand, responderte raust og svært positivt på det litt tøffe budskapet fra kirkepresidenten. Han sa umiddelbart: ”Dette må vi sammen gjøre noe med”. Og siden har det gått slag i slag. Det hele er stort sett blitt fulgt opp på en god måte av FLM og NMS. Og samarbeidskirken i Thailand responderte positivt da den første formelle henvendelsen kom. I 2012 representerte kirkepresident Rakoto Endor Modeste, vekkelsesleder Andrianarijaona Germain og undertegnede FLM på en partnerkonferanse i Bangkok, og fra og med året 2013 har det vært misjonærer fra FLM i "Smilets land".

Videre var tre personer fra kirkeledelsen i Thailand på besøk på Madagaskar i 2015. De fikk være med på det årlige vekkelsesstevnet i Ankaramalaza på sørøstkysten og på et nasjonalt hyrdestevne i Morondava på vestkysten. De kom oppglødde tilbake til Thailand etter besøket på Madagaskar, men fortsatt er den en viss skepsis i ELCT til noen av arbeidsmetodene til hyrdebevegelsen. Men Rovasoa, Ratovohery og deres gassiske kollegaer i Chiang Ray er optimistiske. De har tro på at de kan bidra til åndelig erfaringsutveksling og at ny praksis blir etablert litt etter litt, hvis de bare går frem med skjønnsomhet, sindighet og mye kjærlighet. De har også drømmer om at det en gang i fremtiden kan bli etablert omsorgsbyer, etter mønster av de gassiske toby-ene.

- Foreløpig er vi avventende med å praktisere eksorsisme. Men vi er glad for at det er tradisjon i Nan for håndspåleggelse, og i etterkant av gudstjenestene er det køer med folk som søker forbønn. Det er mange åpne dører. Kirken vokser mere i dette området enn mange andre steder i Thailand, og vi har derfor store forventninger til hva fremtiden vil bringe, avslutter Ratovohery.

 

Bilde: Ratovohery Harison (til venstre) og Razafindrabe Rovasoa med Grace på armen.


 

Arild M. Bakke 21.09.2018