Bakkekontakten

møter med mennesker, misjon & Madagaskar

Artikler og reportasjer


Ny giv på landbruksskolene

Bilde v/Pierrot Men. Fihaonana landbruksskole.

 

 

Arild M. Bakke

 

Jeg har vært med på staselige besøk på landbruksskolene Fihaonana og Tombontsoa de siste månedene. I mai gikk turen til skolen i Vohipeno sammen med NMS-leder Helge Gaard og professor Knut Holter. Noen uker senere var jeg i lag med statssekretær Aksel Jakobsen og ambassadør Astrid Helle på den andre landbruksskolen, i nærheten av Antsirabe. Jeg ble stolt og glad over det vi fikk se og høre på disse to institusjonene. 

 

Begge skolene har hatt sine utfordringer. Verst har det vært på Tombontsoa. Denne skolen var langt nede i en periode fra 2003, og den har i mange år slitt med større underskudd på gårdsdriften. Men en negativ trend er snudd. Det er også en ny giv på den andre skolen, Fihaonana. 

Lederne på disse jordbruksskolene er kreative og målrettede. De tenker offensivt om bærekraft, utdanningstilbud og nye driftsformer. 

Jeg fant ut at jeg ville følge opp besøkene med å intervjue direktørene Lala Rasoloson på Tombontsoa  og Hoby Randrianarijao på Fihaonana om hva som egentlig skjer. Den første av to samtaler på mobiltelefon hadde jeg med Tombontsoa-direktøren.

 

- Kan du fortelle litt om elevantallet og de ulike studietilbudene deres, Lala?

- Antallet elever på Tombontsoa har økt fra omtrent 100 til over 450 elever på syv-åtte år. Agronomstudiet er fortsatt basis for hele vår virksomhet. Elevene på denne ettårige jordbruksutdannelsen bor på internat, og dette studietilbudet støttes av NMS og Jordbruksskolenes Venner.

- I tillegg har vi fått en videregående yrkesfaglinje med fokus på landbruk og husdyrhold, som kvalifiserer for videre universitetsstudier innenfor samme fagkrets. Dessuten har vi nå 277 elever på vår høgskole. De som følger dette høgskoleopplegget har som mål å ta bachelor innen enten jordbruk, husdyrhold eller matsikkerhet. Vårt fjerde tilbud er et tre måneders kurs innen hønseoppdrett. Dette er for de som tidligere har tatt agronomutdannelse eller som har relevant praktisk erfaring, forteller Lala og fortsetter:

- En rekke hønsebedrifter er på jakt etter kvalifiserte arbeidere. Vi kombinerer derfor yrkesopplæring med arbeidsformidling. Mange av de som har fått et kurs innen hønseavl og eggproduksjon får jobb umiddelbart, fastslår direktøren, som selv er utdannet veterinær i Russland.

 

Lala forteller også entusiastisk om den nye hønsefarmen på Tombontsoa. Skolen kjøper to-tre dager gamle kyllinger fra hovedstaden Antananarivo og selger 16 uker gamle høner til bøndene. I 2018 ble det levert over 50.000 høner på denne måten, og i år blir det nok enda flere. 

- Dette er vinn-vinn for flere parter. Bøndene får verpeklare høns, og Tombontsoa sitter igjen med en svært god fortjeneste når vi selger hønene for litt over femti kroner per stykk, sier han.

 

- Vi jobber målrettet med å styrke økonomien på institusjonen. Skolepenger på flere av de nye utdanningstilbudene har gitt oss et fint overskudd, som igjen har gjort det mulig å bygge to nye klasserom og gå til innkjøp av 48 solpanel. Det går nå også bedre i melkefjøset. Internkontroll og styrket resultatfokusering har ført til mindre svinn av kraftfôr og høyere melkeproduksjon det siste året. 

- I samarbeid med myndighetene bygger vi nå et fiskeanlegg, som forhåpentligvis vil styrke vår økonomi ytterligere. Lenge har gårdsdriften gått i minus, men nå gleder vi oss over balanse. I fremtiden er målet å kunne levere et godt overskudd, understreker han.

 

Direktøren forteller at det ikke bare er «engler» som går ut og inn av skolen.

- Vi har gjennom våre nye kontrollsystemer avslørt utro tjenere. Flere av dem er blitt oppsagt. Fremover vil vi styrke våre sikkerhetssystemer ytterligere. Istedenfor å ansette flere vaktmenn, vil vi ta i bruk overvåkningskameraer, sier han og legger til:

- Men det er ikke nok med kontrollsystemer og overvåkningskameraer. Vi ønsker også å bidra til indre forandring hos studenter og ansatte. Det er viktig at mennesker får møte Jesus og blir rotfestet i kristne verdier. Derfor har institusjonen en skole- og studentprest, som innviterer til samtaler og konfirmasjonsundervisning. I alle klasser er det andakter ved starten av dagen, foruten at studentene normalt deltar på gudstjeneste minst en gang i uka. De som bor på internatet har i tillegg en andaktssamling hver kveld, formidler Lala Rasoloson.

 

Søsterskolen til Tombontsoa på sørøstkysten har vært drevet godt helt fra starten i 1983. Kvinnen Felicité Ramiharimanana ledet denne institusjonen med fast hånd og integritet i over tretti år. 

Det var ingen enkel jobb for Hoby Randrianarijao å overta direktørstillingen på Fihaonana. Men han har vokst med oppgavene de få årene han har vært direktør, og han leder nå skolen på en forbilledlig måte. Gårdsdriften går faktisk bedre enn noen gang, og Hoby forteller også om lovende samarbeid med nye partnere:

-Vi er glad for støtten fra NMS og Jordbruksskolenes Venner, men vi er bevisste på å utvikle nye partnerrelasjoner og å styrke de inntektsbringende aktivitetene. Vi har fått flere nye nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere, som gir støtte til kursvirksomhet, utstyr og såfrø. Selv om vi ikke får hjelp til den ordinære skoledrift fra disse partnerne, så blir Fihaonana som landbruksinstitusjon vitalisert og styrket, sier Hoby.

- Videre har vi prioritert å bruke noe av støtten fra NMS og Jordbruksskolenes Venner til å styrke skolens økonomi på lang sikt. Vi har fått anledning til å utvide fjøset og å videreutvikle skolens fiskeoppdrett. De siste par årene har vi også plantet mye vanilje, kryddernellik og kaffe. Neste nyvinning blir foredling av våre landbruksprodukter til juice, syltetøy, yoghurt og ost. Gården på skolen har allerede nå et skikkelig overskudd, forteller direktøren begeistret.

 

På Fihaonana har de også valgt å gi mere ansvar til internatelevene på det ettårige agronomstudiet. De får ikke lenger alt oppi hendene, men må dyrke sine tildelte åkerflekker. Noe av avlingen går til egen mat, og resten selger elevene. Foruten at skolen stiller til disposisjon jord, så får studentene noe stipend, kjøtt og fisk.

I likhet med Tombontsoa legger Fihaonana vekt på god åndelig og moralsk oppdragelse. Bønn og arbeid går hånd i hånd. Mange kommer frem til et kristent gjennombrudd mens de er elever på skolen. Men det er også mye plass til fysiske aktiviteter i skolens daglige liv. I tillegg til arbeidet på jorda og i fjøset, spilles det fotball, volleyball, basket og bordtennis. Skolen inviterer også til kulturkvelder.

 

Direktør Hoby er stolt over at de har klart å finne nye måter å samarbeide med eiersynode og menigheter:

- Vi er bevisst på at vi ikke skal betale bidrag til synoden. Det blir feil å overføre penger til synodekassen samtidig som vi fortsatt er avhengig av økonomisk støtte fra NMS. Her følger vi den praksis som ble etablert av min forgjenger i direktørstolen. Men vi ønsker å ha gode relasjoner til vår eierorganisasjon, og vi bidrar derfor gratis på kurs om jordbruk og husdyrhold i menigheter og distrikter når vi blir spurt. Vi synes det er flott å kunne dele av vår kunnskap, uten å ta betalt for det.

- Det er mye vi kan dele med andre, men vi ønsker også kontinuerlig å lære mere selv. Jeg mener at vi aldri kan bli utlært. Derfor verdsetter jeg alt det vi lærer av de som kommer innom skolen, ikke minst fra representanter for Jordbruksskolenes Venner. Vi trenger samarbeid og kompetansebygging også i fortsettelsen, avslutter Hoby Randrianarijao.

 

06.09.2019

Arild M. Bakke